Som de fleste andre distrikter her i landet har også Vestfold hatt flere bunader.  Dette er dokumentert av Borghild Tranum Røer. Ved granskning av gamle draktdeler, fotografier og gamle skjøter, bl.a. i riksarkivet, har hun kommet fram til, og kopiert to bunader.

Livet til bunaden med brokadeliv ble funnet på gården Vaggestad i Sandar, og livet til bunaden med fløyelsliv ble funnet i Kjose. Flere av draktfunnene er oppbevart på Vestfold Fylkes-museum.  Draktdelene og fotografiene er fra perioden 1800-1870.

Bunadnemdna i Tunsberg Leikarring har stadfestet de funnene hun gjorde, og arbeidet videre for å gjøre hennes arbeid kjent.  Det holdes bl.a. kurs for dem som er interessert i å sy bunad.

Livet syes i sort brokade med blomster i flere farger. Det er foret med baskerlin.  Rundt ermer og halsringninger er det en smal tittekant; grønn til sort stakk og rød til rød stakk. Livet hektes sammen med 5 par sølhekter.  Originalen til stakken finnes på Vestfold Fylkesmuseum, mens sølvet er i privat eie.

Stakken skal være i sort eller rød ulldamask.  På den sorte stakken er det en kant nederst av grønt ullstoff med et sølvbånd i overkant og en fingerflettet grønn slitekant nederst.  Den røde stakken har en okergul kant nederst med et gullbånd i overkant og en fingerflettet grønn slite-kant nederst.

Skjorta er av lin, og broderes på hals- og ermlinninger med plattsøm (tellesøm) og franske knuter.  Originalen er i privat eie.

Forkleet er av tynt, hvitt bomullstoff.  En bred bord nedesrt er brodert med små kjedesting i flere farger.  Originalen er i privat eie.

Løslomma (veska) er i sort eller rødt ullstoff.  Den sorte har plattsømsbroderier og silke-aplikasjon. Den røde har noe prydsøm og gull-agraman rundt kanten. Originalene er i privat eie.

Lua er i sort silke eller rød silkedamask, kantet med et smalt rosebånd.

Strømpene skal være i bomull eller ull, sorte til den sorte stakken, og hvite til den røde stakken.

Understakk syes i kraftig bomullstoff, gjerne smalstripet.

Sølv. Hekter fra Solberg gård i Sandar skal brukes til bunadene.  Ellers velges draktsølv etter ønske, men vi anbefaler gjerne en liten hjertesprette fra Berg i Andebu.  Originalen finnes på Vestfold Fylkesmuseum.  Sølvbelte hørte fra gammelt av til brudestasen.

BUNAD MED FLØYELSLIV

Livet er av mørk rød fløyel kantet med grønt klede.  Det er helklipt med seler fra bakstykket og fram til forstykket.  Livet er foret med baskerlin, og hektet sammen foran med 3 par sølvhekter.

Originalen til liv og hekter er i privat eie.

Forkleet skal være i sort silke, eventuelt med små røde blomster.  Originaler finnes på Vestfold Fylkesmuseum.

Løslomma (veska) er den samme som brukes til brokadebunaden med sort stakk.

Strømpene skal være sorte, i bomull eller ull.

Skjorte og understakk er lik for alle bunadene.

Sølv. Hekter fra Solberg gård i Sandar skal brukes til bunaden.  Ellers velges draktsølv etter ønske, men vi anbefaler gjerne en liten hjertesprette fra Berg i Andebu.  Originalen finnes på Vestfold Fylkemuseum. Sølvbelte hørte fra gammelt av til brudestasen.

MANNSBUNAD

Mannsbunaden er fra ca. 1850, og den er utarbeidet i samarbeid med Bunad- og folkedrakt-rådet.

Trøya (jakka) er av mørk blå vadmel, og det er en stutt-trøye fra Døvle gård i Arnadal

I Stokke som er kopiert. Den er dobbeltspent med messingknapper og har brun

fløyelskrage.  Originalen er i privat eie.

Vesten er i brun silke, med brosjerte blå blomster.  Originalen er i privat eie.

Langbroken (buksa) skal være av sort vadmel.

Skjorta syes i grov bomull og den har ikke broderier.  Originalen er i privat eie.

Broderte bukseseler i mange farger hører til.  Det er kopiert flere modeller. Originalene

på Vestfold Fylkesmuseum og i privat eie.

Hatten skal være en Bowlerhatt, og det skal være et flammegangs silketørkle i halsen.